Ung forelder i Norge

Èn løsning!

2010-08-20T12:42:00.001-07:00

Okei, et lite smutthull har vi funnet...

Det er HELT utrolig at man må gå ifra pappaen og melde seg som alenemor for å få det til å gå rundt økonomisk! Jeg kan vedde en god del på at om man hadde stilt litt bedre økonomisk, hadde MANGE flere unge par holdt sammen.

Tenk så mye en alenemor tjener, da. Er ikke rart at en del unge jenter blir gravide i den hensikt å tjene litt ekstra penger. Da får de både trygd, bidrag og stønader i huet og ræva!

Merkelige regler.

Vil ha en til...

2010-08-18T10:56:00.000-07:00

Vi har veldig lyst på to tette barn.

Jeg syns det er helt forferdelig å tenke på at vi ikke KAN få to tette når vi selv ønsker det. Grunnen til det er økonomien. Atter en gang.

Altså, da jeg var på sykehuset da vi skulle få sønnen vår, sa jordmora vår at vi er i helt rett alder til å få barn, fysisk sett. Men hvordan skal man klare det, når man i dette landet må være over 30 og ha gått på høgskole OG universitet, og ha jobbet i 10 år, før man tjener nogenlunde og kan få tilstrekkelig fra NAV?

Nå sier jeg ikke at vi er fattige, men vi har neimen ikke mye å rutte med. Og slik vil jeg tro at mange unge foreldre har det her i Norge.

Slik startet det hele

2010-08-18T09:12:00.000-07:00

I desember 2009 måtte NAV Vestre Toten danne gruppemøter og kurs for at ventende foreldre skulle være i stand til å klare å fylle ut søknad om foreldrepenger. Vi møtte opp, og fant ut at NAVs papirarbeid er prevansjon nok for vår del. Vel, vi sendte inn søknad, vedlegg og lønnslippene våre fra 2008 og 2009, en hel haug med papirer. Vi fikk vel søknaden sendt tilbake til oss 2-3 ganger før det var bra nok.

I tillegg var jeg sykemeldt fra september -09, og sendte inn alle sykemeldingene mine til NAV. Plutselig fikk jeg ikke penger på 3 måneder, så jeg ringte inn og lurte på om noe var galt. De hadde IKKE mottatt noen av sykemeldingene mine, selv om jeg møtte opp på NAV Vestre Toten selv og leverte dem. Jeg fikk ikke etterbetalt for de to forestående månedene, men jeg fikk for den tredje måneden. Om jeg var alene, uten samboer, hvordan mener NAV at jeg skulle ha overlevd? Hadde de aldri tenkt å si ifra om at de mangler sykemeldinger?

Nå den siste tiden har vi hatt problemer med å ta ut fedrekvote. Far har rett til 10 uker fedrekvote. Far i dette huset ville ta ut alle de 10 ukene nå. Jeg møtte opp med et A4-ark der han hadde skrevet under på hvilke uker han ville ha fedrekvote. Arbeidsgiveren hans ville ikke la ham ta ut alle de 10 ukene sammenhengende, så han fikk tilbud fra arb.giver om å ta 2 uker permisjon og 2 uker på jobb, til han hadde brukt opp fedrekvoten. Dette ville ikke NAV la ham gjøre. Han måtte ha minst 6 av 10 uker sammenhengende. Dette var jo ikke noe stort problem for oss, det ble bare masse ekstra kjøring til og fra NAV Vestre Toten.

Problemet kom først når jeg fikk vite at jeg ikke hadde noen jobb å gå tilbake til når samboer hadde permisjon. Da måtte jeg gå hjemme, uten penger. Hvordan i all verden skal vi klare oss på en lønning i 10 uker!? Så for at jeg skulle få penger, måtte jeg si opp jobben jeg var ansatt i og søke om dagpenger. Siden jeg sa opp jobben selv, har jeg nå 8 uker karantene. Dvs. at jeg ikke får noe overhodet fra NAV i 8 uker. Jeg har ingenting.

Jeg fylte ut skjemaet for å få dagpenger. Der sto det at arbeidsforholdet måtte dokumenteres ved en arbeidsattest. Jeg møtte atter en gang opp på NAV Vestre Toten med søknad og arbeidsattest. Dette var heller ikke bra nok. Det sto ikke noe om at JEG hadde sagt opp, og heller ikke noe om hvor mye jeg hadde jobbet. Skal dette virkelig stå i en vanlig sluttattest? Hvis ikke, så kan vel NAV si ifra om at jeg må ha det med i søknaden...? Dessuten står jeg der og sier at jeg sa opp selv. Jeg har ikke blitt sagt opp av arbeidsgiveren min. Vil ikke de SPARE penger på at jeg er ærlig? Kan de ikke ta det for det det er?

Så nå går jeg hjemme, uten penger. Hvordan mener dere at man skal kunne overleve i dette landet!? Er det meningen at vi skal flytte hjem til foreldrene våre, hver for oss og leve på vann og brød? Det er ikke rart at forhold ikke varer når man får barn i ung alder.

Litt om oss og hvorfor jeg blogger

2010-08-18T08:54:00.001-07:00

Denne bloggen lager jeg i rent engasjement. Jeg er selv en ung forelder i Norge, og jeg skal si dere at det har ikke vært bare bare til nå.

Jeg er 19 år, har såvidt fullført videregående og har jobbet akkurat lenge nok til å få foreldrepenger. Samboeren min er 24 år, har ingen utdannelse, men har jobbet siden han var 17 år. Vi fikk en sønn i februar 2010. Sammen bor vi i et selveid, lite hus. Vi har lån, som så mange andre, bil, og andre vitale utgifter. Samtidig skal vi ha noe "å rutte" med, slik som å kunne kjøpe klær til sønnen vår i ny og ne eller kanskje gå på kino.

Meeen i dette landet er ikke det bare enkelt. Nå har vi nok penger til at det såvidt går rundt.

Vel, i denne bloggen skal vi prøve å få fram den stygge sannheten om NAV og staten Norge, i deres forsøk for å knekke oss.